noe så befriende

jeg ligger på toppen av et fjell. på toppen av et fjell med utsikt over hele byen. fuglene kvitrer der nede, i det fjerne, så vakkert, så flott. hvitveisen blomstrer der nede, så vakkert, så flott. og fjelluften har en tendens til å gi meg et nytt perspektiv på ting. kanskje er det lettere der nede. Kanskje puster jeg ikke like lett, men terrenget er glattere. Fortauskantene oppfattes ikke som et hinder og trærne står ikke i veien. Å se utover, det er så befriende. det er håp. om at der finnes noe bedre langt langt der nede. noe jeg kan ta tak i. noe jeg kan støtte meg på. noe som gjør at jeg står stabilt. og her ligger jeg, på toppen av et fjell uten frykt om å falle ned.

når søvnen treffer meg

Øynene er på vei inn i drømmeland og hjernen er klar for å kobles av. nok en dag er omme og de samme tankene triller forbi. hvorfor. hva. hvordan har alt dette gått seg til. hvorfor så sliten. så trøtt. så utslitt. men samtidig så himla lykkelig? 

.

jeg vil bare ha et fristed. Et sted hvor jeg kan poste tanker, følelser og alt som går under min portefolio. Et sted hvor jeg kan poste ting hver 3 måned om jeg vil eller 5 ganger om dagen om det føles mer naturlig. Min personlig dagbok (med et aldri så lite anonymt preg såklart).



Ida Andreassen, 19, tar livet med ro, chiller, trener og spiser over gjennomsnitlig mye bacon. Deler tanker og meninger, og promoterer meg selv på youtube, når det passer seg.

+ Legg meg til som venn


Kontakt: idajand@gmail.com



Follow on Bloglovin



INSTAGRAM










Design laget av Julie Viktoria
hits